Fine pekkerkakekirkene er knust og spist.
Julepynten er lagt ned i nye plastkasser.
I går kastet vi ut jula og inn kom hverdagen igjen. Litt godt og litt vemodig. Denne julen var den første uten min mamma. Så trist jeg har vært, stod mang en gang på kjøkkenet og gråt. Klistret på et smil før jeg gikk til barna, kjærestemannen vet hvordan jeg har det. Men sånn er det nå, men må bare komme seg igjennom. Jeg kan jo ikke bare "sette meg ned for å dø", mitt liv går videre og jeg får forsøke å ta med meg de gode minnene. Men for øyeblikket er det vanskelig å forvalte minnene på en grei måte, men med tiden går det nok lettere sies det.
Jeg har nok en engel i himmelen som passer på meg. Mulig at hun sitter i Karlsvogna og vinker?
Fine skoene til mamma var litt for stor for meg, så de har fått sin plass under rokken. Håper bare at Sivertlille lar disse stå i fred ;-)
Jeg har nok en engel i himmelen som passer på meg. Mulig at hun sitter i Karlsvogna og vinker?
Fine skoene til mamma var litt for stor for meg, så de har fått sin plass under rokken. Håper bare at Sivertlille lar disse stå i fred ;-)I dag skal jeg på kafe med to herlige damer fra min jobb. Tenk vi er tre som jobber turnus, vi har fri samtidig og vi trives og ler godt sammen, det er hverdagslykke på høyt nivå!
Jula skal ikke ut før vi ser sola 13. januar. Den dagen kommer da vi mister våre foreldre. Jeg mistet mine med halvannet års mellomrom, i 2007 og 2009, og jeg hadde ingen å dele det med, for jeg er enebarn. Den ene døde brått (hjertesvikt), den andre døde bit for bit (av Alzheimer). Jeg bestemte meg for å akseptere situasjonen i begge tilfeller, men trist er det selvsagt. Det er bra at du gjør hyggelige ting med venner.
SvarSlett