Skrivekos

Litt kos må man ha når man skal skrive mange sider om et litt dystert tema. Jeg skriver nemlig om døende og hvordan de møter døden i bacheloren, fordi jeg tror det er et viktig tema i sykepleien.

Til jul fikk jeg denne koppen hos mammaen til kjæresten og den fungerer litt som en gulrot, siden det er ferdigutdannede sykepleiere på den.

Uglefar

I dag er Uglefar ferdig. Mønster er kjøpt hos Northernquilts. http://www.northernquilts.no

Den var morsom og enkel å sy.

I morgen starter jeg på Bachelor oppgaven. Jeg skal skrive til i midten av Mai. Jeg grue-gleder meg. Håper at jeg klarer å være strukturert og disiplinert. Husker sist gang jeg hadde en skriveperiode da ble det utrolig morsomt å vaske huset og andre ting som jeg har utsatt eller ikke liker å gjøre. Så i dag har jeg fortutsett en del ting og gjort noe med de forestående "problemene".... Jeg har vasket klær, fikset på kjøkkenet, måket verandaen osv.... Så jeg håper på det beste.

Snutebånd

I går hadde jeg siste dag i praksis. Tenk neste gang jeg jobber så er jeg forhåpentligvis sykepleier. Det er med ærefrykt jeg tenker på det. Kan jeg det jeg bør kunne? Det blir spennende og skummelt på en gang. Men jeg tror at dersom man er ydmyk og lærevillig så kommer man langt.

Så i dag har jeg fri, så jeg kjørte guttaboys til skolen også gikk jeg og Sivert en lang tur.

Jeg har kjøpt han snutebånd. Hadde en del kvaler med dette for jeg tenkte at det ikke var ok for lillegutten. Men kjæresten overbeviste meg. For det er jo bedre at jeg går tur med han enn at jeg unngår å gå tur. For det var akkurat det jeg gjorde, unngikk å gå tur med han fordi jeg var engstelig. Han er 40 kg, sterk, har lavt tyngdepunkt og firhjulstrekk som standardutstyr.

Når jeg kjøpte den fikk jeg god undervisning hvordan bruke den og hva jeg må tenke på når jeg skulle ta den på. Hele tiden tenke på at dette skulle være positivt og at han måtte forbinde båndet med tur. Har kjøpt de på Tropehagen Zoo Pyramiden (Tromsø) Hun som driver den butikken er virkelig flink, har gode medarbeidere og har godt utvalg.

De første gangene var han helt umulig, lurte med godbiter og alskens triks. Fikk det på og prøvegikk en tur. Det ble mange stopp for å få det på igjen, men jeg gav meg ikke for jeg merket at det var en lettelse å gå med han med dette båndet, for han var lettere å kontrollere. Nå har jeg sikkert gått fire turer med han og jeg merker at han ikke vegrer seg sånn for å få det på. Er ikke helt villig ennå men sitter nesten rolig...hihi... Han forsøker fortsatt å få det av seg og det klarer han av og til, derfor er jeg glad for at jeg kjøpte båndet som hadde et ekstra bånd fra snutebåndet til halsbåndet. Et enkelt hjelpemiddel og litt stahet gav turglede igjen!

Nå skal jeg sy littegranne, ha en superdag med eller uten snutebånd!

Endelig nytt kamera

På lørdagen var jeg og en venninne ute å kjøpte kamera til meg. Hurra endelig kan jeg oppdatere denne bloggen med litt bilder. Jeg kjøpte et Samsung ST500, om det sier noen noe? Det virker iallefall bra. Eneste kanskje at jeg synes at jeg får så masse med på bildene, jeg har med andre ord fått en større vidvinkel enn jeg har hatt tidligere.

Lørdagsettermiddag fikk jeg også 15 langstilkede roser fra min kjæreste! Jeg er verdens heldigste kvinne.

Jeg har startet på et veggteppe. Uglefar heter det og det er fra Northern Quilts. Har bare å renskjære og å sy lukkekanten på. Med andre ord det verste igjen.

I denne kameraløse tiden har jeg laget ferdig Byhanene. Mønster på spisebrikker av AnnAKa som har stått i Quiltemagasinet. Husker ikke hvilket nr....

Øynene til hanene skulle være knapper, men jeg har dårlig erfaring med å ha knapper på spisebrikker så jeg applikerte heller øyene på.

Men nå skal jeg lete fram strikkinga også skal jeg sette meg godt til rette i sofaen å vente til Himmelblå begynner. Livet er herlig på slike dager som disse!

I går....

....ble denne karen 1 år! Hurra for deg Sivert. Det ble litt mere kos enn vanlig og du fikk en pølse, tror du var litt lykkelig akkurat da. Men når pølsa var fortært så kom du til meg og snuste og ville ha mer. Typisk Labrador, blir aldri mett.

Tenk at det har gått et år siden du så dagens lys. Det har vært mange tunge stunder og utrolig mange gode! Du er en stabukk, men like snill som dagen er lang. Den tyngste stunden var nok når jeg oppdaget at du var syk. Vi dro til Oslo og du ble operert med hell. Men det var tøft å dra ned dit og ikke vite om du ble med matmor hjem igjen. Heldigvis gjorde du det!

Nå har jeg en kamp med oppdretter om erstatning. Hun stikker hodet i sanden og lar vær å svare Forbrukerrådet. Jeg skjønner ikke at hun ikke bare gir seg og priser seg lykkelig over at jeg ville kjempe for Sivert lille den gangen. Det er sikkert nok av hundeeiere som ville ha avlivet hunden sin når man får en sånn alvorlig diagnose og må punge ut med flere tusen kroner for en operasjon. Heldigvis er Sivert frisk, trenger ingen medisiner eller spesialtilpasset liv. Hadde han kommet til å måttet leve med smerter, medisiner eller måtte ha hatt et tilbakeholdt liv så hadde jeg aldri operert han. Nå må jeg bare se å får avsluttet kampen med oppdretter! Men jeg gir meg ikke, bare så det er sagt :-)

Over til noe helt annet så har kameraet streiket, derfor gamle bilder av Sivert og nesten ingen oppdatering i det siste. Beklager dette.