Julen 2008

Jeg lurte lenge og vel på hvordan denne første julen uten barna kom til å bli og hvordan julefeiring i Odda fortoner seg? Bildet er av en statue utenfor smelteverket i Odda.

Vi tok fly fra Tromsø til Bergen, melkerute.... Vi ble forsinket fra Tromsø og dermed rakk vi ikke båten vi skulle ta fra Bergen. Vi fikk heller ikke bagasjen. Vel, vel selv om ting så litt svart ut akkurat når vi stod på flyplassen så ordnet at seg til det beste. Vi tok inn på et hotell i Bergen, jeg fikk shoppe på quiltebutikker og vi slapp å dra på bagasjen.

Bergen er en ganske fin by, mye fin arkitektur.


Vi "møtte" Varg Veum også.


Vel plassert på Odda, riktignok en dag forsinket, fikk jeg endelig møte hans foreldre. Hadde gruet meg en god stund ;-) Men det hadde jeg ikke trengt å gjøre, de var hyggelige og liketil, jeg følte meg hjemme ganske raskt.


Bildet er en rose som fruen i huset fant ute på julaften. Jeg har ikke vært like stø på hånden når jeg tok bildet, så det ble ikke så bra, men dere skjønner at de har ikke hatt så mye snø.


Julaften hadde vi det hyggelig. Jeg fikk julestrømpe og gave på morgenen. Vi koset oss med Donald og hans venner og spilte spill. Jeg snakket med guttaboys på telefon og felte noen tårer, men savnet gikk fort over. Spiste en nydelig julemiddag og åpnet julegaver fra fjern og nær.

Her er en del av smelteverket. Jeg har hørt at veldig mange sier at Odda er en stygg by....

Denne møtte oss når vi kom inn på tomten der smelteverket står å forfaller. Umiddelbart syntes jeg at dette må jo ha vært en flott ide, en tavle som forteller hvor mange skader de har hatt. Men min kjære ristet på hodet å spurte om jeg ville være den som ble den første som "ødela" den gode statistikken? Selvsagt ville jeg ikke det, jeg hadde nok gjort som alle de andre gått hjem med brukket arm og latt vær å melde ifra om at dette skjedde på jobb. Så det er vel ikke en så god ide nei...

Det var nesten litt spøkelsesaktig her, ville ikke ha vært å tuslet her en mørk høstkveld alene. Vel, vel.... Her inne har min kjære jobbet, men det bygget han jobbet mest i er revet.

Her er baksiden av smelteverket. Jeg kan nok levende forestille meg at det har vært en masse aktivitet her, mange som jobber og en stor fagforening, mange stolte menn og kvinner. Synd at dette bare står og forfaller nå, at de ikke blir enig om det skal rives eller vernes. Det er nok mye historie her.... En god del hus og fagforeningsånden minner meg om Sulithjelma.

Jeg likte dette skiltet, også lærte min kjære å svømme her.

Det var rart å se solen så tidlig, vi har ennå ikke hatt soldag her oppe, 21 januar får vi først se sola. På julaften så vi såvidt at den skinte oppe i fjellene. Det var godt å gå solskinnstur med min kjære på andre juledag!

Jeg synes Odda er en fin plass, men det har vel litt å gjøre med at jeg trodde det skulle være så stygt, også var jeg jo med min kjæreste, hvordan kan noe være stygt da? Jeg håper at jeg får komme igjen og se mere.

Men nå må jeg lese til eksamen!